Om å kjempe seg til vår i staden for å vente.

 Snøklokkene kjempar seg opp gjennom snøen.  Akkurat her er det heller ikkje berre vanleg snø. Det ligg snøhaugar som kjem ned frå taket. Men dei veks opp gjennom snøen. Korleis veit dei eigentleg at det fins vår og sol der oppe?

Det er rett og slett noko Ceciliansk over desse snøklokkene.  Eg trur ikkje dei likar snøen, men likevel vel dei å bruke tid og krefter på å kjempe seg gjennom snøen.  Dei brukar gjerne store krefter på å overvinne snøen i staden for å ligge roleg og vente.

 Eller likar ho snøen likevel ------- berre at ho ikkje vil innrømme det.

 Dei andre bileta er tekne for nokre dagar sidan.  Dette biletet er teke i dag, 11. april.  Hadde snøklokkene venta til i dag kunne dei altså ha kome opp lett og enkelt utan kamp.