Jona på besøk.

Det er kjekt å vere besteforeldre og i overgangen januar februar hadde vi besøk av Catharina og Jona i nesten ei heil veke. Da er det greit å vise fram bilete til dei andre besteforeldra som er langt, langt borte for tida. Utviklinga går fort både med målbevisst krabbing og usikre steg i lag med "tante" Emma. Akebrettet fekk vi også prøve. Først kjem det to bilete og så to video-

snuttar.

"Vei i vellinga"

Stadig vekk trenger gamle foreldre noen spark bak. I julen begynte Catharina forsiktig å rydde i kjøkkenhyllene mine, (pappa mener de er våre...) ..når brukte du det sist? osv. Siden er det enklere å fortsette. Dagligtallerkenene ble fjernet (sier ikke hvor...) og en kasse fra kåret ble tømt og plassert her.
Dagens gjettekonkuranse blir: "Hva er forandret siden sist?"

Forrige helg var Nils Ingar hjemme. Da ble utejuletrelysene fjernet, en nedblåst takstein lagt på plass, et halvert postkassestativ reparert, og sannelig greide ikke Arne å kverke motorsagen også. Det siste var helt uten Nils Ingars hjelp. Han bare dokumenterte det. Jeg prøvde å forevige at de også fikk på plass en stein i muren mot fjøset, men da var batteriet på mitt nye fotografiapparat tomt.

At mattilsynet slår til hver gang Gunnveig og Simon er her, trenger vi jo ikke å gå nærmer inn på. Jeg har i hvert fall lært å være beredt!!

Marit og Håvard har tatt seg av hagen. Håper de ikke har gitt helt opp!!

- John Gudmund - han fikser det de andre ikke får til.

Stooor klem til dere alle fra mamma!!

Nyttår i Trondheim.

Bøndene frå Møre fekk ein sjanse til å kome til storbyen Trondheim i nyttårshelga med kalkun og masse rakettar. Det er kjekt å sjå rakettar, men når det kvin nesten samanhengande i fleire timar kan det jo også bli nok for oss fredelege frå landet. Robin hadde det ganske roleg etter at han vart dopa ned av den lokale dyrlegen.

På 1. nyttårsdag gjekk vi tur i nærmiljøet for å hjelpe dei innfødde med å finne ein liten "fjelltopp" - eller rettare sagt sagt: Korleis kan vi kome til toppen uta å krenke privatlivets fred. Der hadde vi også utsikt til huset. Vi ser huset mellom Marit og Håvard på biletet.

Litt julestemning.

Naturen med litt hjelp av sola er av og til ein flott kunstnar.

Det er kjekt med litt lys i den mørke årstida. Slik vart juletrea ute pynta i år.

Julerydding og eit lite eventyr.

Så er det tid for litt julerydding. Ein liten sjekk på kjølerommet før "mattilsynet" rykker inn. Kan bekrefte at 2006 var ein utmerka årgang for Tines vaniljesaus.
Elles er det litt rørande å sjå mamma som reparerer den raude fjøsgenseren min.(Overraska ho og tok ho på fersken)
Og så måtte eg mimre litt over snekkarboden. Eg hadde ein gong ei snekkarbod. ( Ikkje berre Emil som hadde det.) Der hadde eg faktisk litt system og ei hylle med plass til verktøy. Så kom det ein snekkar og hadde store vyer om korleis det kunne bli. Han reiv ned hyllene, og snipp snapp snute så var eventyret ute...........

Julehandel i Trondheim.

Når barnbarn kjem nærmare enn elles er lett å lokke ut besteforeldre.

Det vart handletur i Trondheim, og han som kom heim frå jobb måtte lage middag til oss som berre hadde slitt og streva på byen dagen lang.

Nokon kan i alle fall kunsten å sjarmere.

Ei lita brillehistorie.

På fredag var eg på skogstur med elevane på 5. 6. og 7.trinn. Vi skulle plukke kongler til jule-verkstaden. Det klarte vi sjølv om det var snø, men vi hadde også tid til å bygge hytte og renne i snøen. Eg var også med på å renne nedover ei bratt skråning på magen.

............... Men så er kanskje ikkje det så lurt for ein eldre herre med briller og senilsnor under jakken.

Har eg lært noko av det? Eg håpar i grunnen ikkje det. Økonomisk er det ingen katastrofe med "Nille- briller." Kanskje eg heller skal håpe at barnebarna klarer å lure meg til å ødelegge mange briller i framtida. Leik er no ein viktig del av livet da ---- sjølv for gamle menn.

Høst på biblioteket.

I høst fant vi ut at vi skulle lage utstilling av egne produkter, vi som jobber på biblioteket. Som dere kanskje vil oppdage, ble min del ganske stor. Må bare legge til at det ikke var jeg som valgte hva som skulle henges opp. Det var jo noen bøker utstilt også da....

27. oktober er Verdens Teddybjørndag (bursdagen til Theodor Roosevelt). Den blir markert i alle bibliotek verden over, og vi ville henge oss på vi også. Altså innviterte vi til lesestund den lørdagen. Spennende om noen kom, og det ble minst 15 unger +++. Jeg holdt på med hånddukke og leste bamsebøker. Vellykket!!!

Nå er det Astrid Lindgren jubileum, så da var det å få opp ny utstilling, og ordne til ny lesestund. Innvitasjon har gått til alle barnehagene denne gangen, og foreløpig har en gruppe vært og hørt. 16 5-6åringer satt stille i nesten en halv time, mens jeg leste om Pippi, Emil og Lena. Pippis "båt" full av overraskelser, hjelper med å holde på oppmerksomheten. Litt nytt mellom hver bok. Dette er gøy, men jeg blir skrekkelig sliten. Beundrer dere som greier å holde på en hel dag. En time er nok for meg.

...og så må jo alle skikkelige bestemødre ha et lite skrytebilde strategisk plassert ved arbeidspulten...

Som hund og katt i ektesenga.

Overskrifta gjeld altså ikkje oss sjølve, men dei to søte små på biletet. Hunden har jo lang sedvane-rett på å overta senga når det blå teppet kjem på plass, men det hender også at katten slår følge.

Tek også med eit bilete frå tunet med haustfargar på lønna. Men biletet vart teke tidlegare i haust. Pr. i dag er alt lauvet borte for lengst.

Ingeborg 65 år

Lørdag var vi på Lesja for å feire Ingeborg. Alle søsknene var der og klubben for inngiftede var godt representert. Også venner fra Lesja stilte opp, og Ildri hadde med både trubadur (Ivar Moen som reiser for NLM) og barnebarn.

Ingeborg har blitt en reser til å høre på lydbøker, og det liker jo en bibliotekansatt godt.